Følelsen FRIHET er for alle!

Det er søndagkveld og dagene har flydd. Jeg har startet dette innlegget 2 ganger, men alltid blitt avbrutt, så nå prøver jeg på nytt. Hvor skal jeg begynne nå....dette innlegget handlet i bunn og grunn om å tørre og ta valg. Vel, det vil fortsatt inneholde noe av det, men ved siden av annet som har dukket opp siste tiden. Dagene har inneholdt mange kursdeltakere, magiske timer med yoga og selvutvikling på flere plan, klienter til healing og en egen indre dyp healing. Musikk....musikken har vært det viktigste for meg disse dagene og jeg tok faktisk det steget og ba om timer i joik :) Det virker nå som at det er noe der som skal mer frem i meg, med en far i bransjen er jo ikke det så rart og...en farmor som har dirigert kor alltid...Vel, det treffer meg, nå, i denne fasen. Jeg er ingen stor artist, men har mye urkraft og lyd i meg, dette skal få skinne så godt det kan ;)))

Jeg begynner å føle mer og mer mitt indre. Jeg har fortsatt mye å utforske i livet og kjenner en glede boble i meg over det neste som kommer. Jeg danser, maler, trommer, elsker....Mange spør: "Vilde, du skal fortsette å være her i Drammen?" Ja, det skal jeg, men friheten begynner å trekke. Jeg må ut og dele mitt budskap og min visdom, også på andre måter enn det jeg gjør nå <3

JEG ER

Ja, jeg er.. Og jeg er den jeg er på grunn av min sjelevandring og mine erfaringer. Det har jobbet dypt i meg denne uken, gamle sår som ble mer synlig. Min pappa har jeg dessverre ikke fått vokst opp med og mine møter med han har vært de siste ti årene. Allikevel er han en helt for meg, jeg elsker stemmen hans, roen han bærer på, jeg blir ei lita jente da. Vi har mye felles og forstår hvorfor jeg valgte akkurat han til og bringe meg til dette livet. Sammen med mamma som er en fantastisk kunstner, kunne jeg valgt bedre?! Ja, det har vært tøft, det er nok lett å forstå. Å vokse opp uten sin store kjærlighet er vel ikke noe man frivillig velger tenker du, men jeg fikk en reservepappa som jeg aldri heller ville vært foruten. Uten han ville livet blitt katastrofalt, og jeg ville heller ikke hatt min skjønne lillesøster på samme måte som nå <3 Så når jeg skrev i forrige innlegg om at vi selv har valgt, ja....jeg har valgt dette og tror på det. Jeg valgte og det er det som har gjort meg til den jeg er. Jeg valgte kanskje også mine ulykker, mine vondter...fordi, uten de kunne jeg aldri hjulpet så mange som jeg gjør. Hvordan kan du virkelig hjelpe om du selv ikke har følt akkurat det samme??? 

De siste ukene....hjertet hamrer, pulsen slår raskt. Kjærligheten. Det har vært enormt store transformasjoner for meg. Stunder i lykke, kjærlighet og stunder med sterk tung healing... Neida, vi blir aldri ferdig renset. Møter på vår vei setter i gang healing når det er nødvendig. Jeg har hatt et spesielt møte nå og det rystet hele mitt indre. På en måte var jeg ubeskrivelig lykkelig, men på den andre, jeg raknet. Å rakne...vel, det er en vanskelig følelse og man må da finne hva som ligger der av blokkering, eller som andre kanskje ville kalt det: Læring. 

Dette møte jeg nå hadde trakk mitt indre mot opplevelsen av oppvekst uten min pappa Morten, min evige jakt etter han, og på ingen måte har jeg kjent det slik tidligere.  Jeg kjente på savnet, frustrasjonen...den lille jenta Vilde som lette overalt etter pappaen sin. Vondt? Ja. Men igjen er det bra og gi enda mer slipp, la energien bli klarere. Sier aldri nei til healing så lenge det trengs!  

Sønnen min spurte litt om hvordan det var å vokse opp uten pappa her om dagen, jeg sa at det var vanskelig selv om morfar alltid hadde vært der. Jeg prøvde å rømme da jeg var 12 år siden jeg "ikke fikk lov" til å se han. Dette sa jeg til sønnen min og han sperret opp øynene. "Rømte du, mamma???"

"Ja, sa jeg... Du skjønner gutten min at når du kjenner kjærligheten så sterkt, en bit som er borte, som ikke er der, ja, da leter du...og du gir deg aldri...du klarer bare ikke gi opp..."

De som kjenner meg vet at jeg tror på ærlighet, også overfor barna. Jeg har aldri snakket usant om min oppvekst eller om det de har opplevd av en mamma og pappa som gikk fra hverandre i kjærlighet og i vennskap. Bare at jeg deler opp og forteller etter hvor de er i utvikling. Sannhet er viktig, de vet at mamma alltid snakker sant. Det tror jeg er det viktigste.. tillits-båndet i oppveksten. Uten den type tillit blir det fort sårt og utrygt...Vanskelig å være åpen og spørre om hjelp når det trengs. 

Lille Vilde.....
Lille Vilde.....

Jeg lette etter pappaen min - alltid. Forvekslet forelskelser, forhold, sex, alt med min søken etter kjærligheten jeg ikke klarte å finne. Mine foreldre ga meg kjærlighet, men jeg manglet alltid noe som var vanskelig å uttrykke. Skogen, naturen og åndeverden ble min trygghet og der fant jeg mye kjærlighet. Jeg ser ikke på meg selv som noen offer for det, men heller ei jente med stor forståelse, indre visdom og åpent hjerte som lærte og erfarte på veien. Det har vært en lang kamp, men dagen jeg møtte han med min søster som 27 år, ja, den glemmer jeg aldri. I Oslo. Med stor mage, fordi tulla var nesten på vei ut, fikk jeg den klemmen jeg hadde savnet i alle år.Tårene mine triller alltid når jeg kjenner på den følelsen.  Jeg skalv og var redd for at fødselen skulle sette i gang på grunn av stresset husker jeg. Vel...hun kom 7 dager etter..... <3 

Ja, det ble flere møter, men ikke ofte. Nå og da. Mikkel overtalte meg en gang til å kontakte farmoren min, pappas mamma. Jeg gjorde det og da falt enda en brikke på plass. Med hånda på hjertet kan jeg si at jeg kunne si til meg selv "JEG ER VILDE, OG DERFOR ER JEG VILDE!" Det er en lang historie som kommer i boken. Hun fylte forresten 99 år fredagen: Gratulerer morsan! 

Vil du høre musikken til pappaen min så trykk video over - han er på piano:

Han kunne blitt enda større innen musikk. Han lærte Jan Garbarek musikkens språk og sammen gikk disse to bestevennene til topps. Dessverre kom alkoholen i veien. Jan Garbarek vet vi jo har gjort det stort, men pappaen min fikk en annen vei. Han dyrker nå som 71 år musikk og spillejobber så mye han kan og...uten alkohol. Den har han vært uten i lange tider... Han er flott og jeg har aldri følt på sinne. Jeg har så sterk kjærlighet overfor han som bare en datter kan ha. Uansett historie. 

Min takk går igjen til min andre pappa som ga meg stabilitet og kjærlighet, en farsfigur - som voksen er jeg evig takknemlig. Også hans foreldre som ble mine besteforeldre. Thea og Alfred...var på graven deres i forbindelse med De Dødes Dag: LYS TIL DERE STJERNER!


Alt i alt, jeg er takknemlig for min vei og healingen som nå har åpnet meg for mer musikk, kunst og JOIK som min venn skal hjelpe meg med og dans, ja da sier jeg: JA TAKK! :) I den forbindelse må jeg jo takke den vakre sjelen som har åpnet meg enda litt mer de siste ukene. Jeg er glad for at du kom inn i mitt liv og det som er akkurat nå! Tusen takk for den kjærligheten og gleden du deler, smilet ditt. Vit at du er vakker, uansett hvordan dette går veien!


Konsert med tema FRIHET...

Jeg var i går på en konsert med min aller aller beste venn. Vi har kjent hverandre i snart 15 år og holder sammen i tykt og tynt. Som søster og bror. I går var vi sammen på Kulturhuset i Oslo. Der var vi med på en live sending fra NRK P2 og Oslo World. Tema var frihet. Noen artister skulle snakke og synge live. De alle var sterke musikere, opptatt av å være annerledes, være seg selv. Sanger som omhandlet rettferdighet, frihet, enhet, fellesskap, en klode og hvor mennesker må stå sammen. Afrikansk musikk...Jeg ble så følelsesladet og begynte å observere rundt meg. Tett lokalet med mange vesener, alle forskjellige. Forskjellig stil, forskjellig farge, dialekt, rytmer i kroppen, måten å lytte på, måten å se på...

Det slo meg da hvordan alle, uansett vei, søker en følelse av frihet. Uansett hvordan de ser ut, snakker, tror på, lever etter.....de alle støtter og kjemper for sin frihet, SIN FRIHET!!!

Jeg noterte stikkord på mobilen underveis fordi jeg ble så grepet av det momentet og øyeblikket. Der stod nå en vakker kvinne på scenen fra Vietnam. Stemmen hørtes ut som en engel og navnet hennes er Mai Khoi. Merk deg hennes navn. En sterk kvinne som har valgt å formidle sin visdom gjennom musikken. Allikevel har hun forbud mot å synge i sitt eget land og navnet hennes er ikke lov og si høyt på gaten. Alt dette fordi hun synger om rettferdighet, samfunnet som hun mener er galt. En skikkelig kul sjel som gikk rett til hjertet. I Norge er vi så heldige, her er vi trygge og frie til å synge, snakke, male hva enn vi måtte føle for. Sånn er det ikke i andre land dessverre. Se videoen hennes her, en sterk fremføring:

Videre kom et tyrkisk band på scenen med sin historie og forklaring på sitt budskap. Det ristet i hele meg, denne kvinnen hadde en så sterk kraft og det sitret gjennom marg og bein.Jeg takket Gud der og da for disse vakre menneskene sitt mot, hvordan de synger for frihet i et mer og mer fanget samfunn. Her ser du de:

Så helt til slutt i går så kom den aller beste Ella Marie Hætta Isaken, rett fra seier i Stjernekamp på NRK. Livat og varm med kun ett ønske: Å jobbe med musikken. Hun delte sin låt med sitt band ISAK. Joiken hun sang i finalen satte meg i en kraft jeg var mye i før. FINNMARK, VIDDA, SNØEN, KULDA, REINSDYRA, RAVNEN...magi kan det lett oversettes med. Når joiken kommer da drar jeg rett tilbake..Her kan du lytte: 

Ja, en kveld som i går ga uendelig mye guts, pågangsmot, kjærlighet, samhold og åpenhet. Det er dette som er livet minte jeg meg selv på og kjente savnet etter å være mer i Oslo som jeg er så knyttet til. Jeg elsker friheten som kjennes der, alle kulturer, språk, musikken, alle muligheter til å være i ett med alle sanser. Nå skal jeg være flinkere til å være i den byen. Danseutdannelse står også på ønskelisten..

Her finner du hele radio-opptaket fra der jeg var i går: https://radio.nrk.no/serie/jungeltelegrafen#t=28m3.6s


Frihet er så mye....

Tema igår og Oslo World var frihet og det var den jeg begynte å kjenne på i lokalet på Kulturhuset. En energi av "fighter", frihetskjempere...Begynte å tenke på hvordan det var med alle demonstrasjoner på 70-tallet. Må ha vært spesielt når så mange kom sammen under en sak. Verden er på godt og vondt. Mange lider fortsatt i 2018 under tvang og regler, bundet. Politikk. De kan ikke være seg selv. Som den vakre sjelen fra Vietnam...Vi alle har behov for å være frie, uansett religion, kultur, bosted, relasjon eller forhold. Det er vår leverett. Kjærligheten er også fri! Vi skal lære barna våre dette, at de også kan energimessig være fri. Jeg møter så mange som kveles og selv om vi ikke kan være fri for alt kan vi kutte mange bånd.... Det handler også mye om det øyeblikket. Her og nå. Akkurat da føler du frihet...Som da jeg danser...sjelen min er helt fri og det er ubeskrivelig. Det finnes ingenting annet enn "her og nå" <3

Nå er vi alle forskjellige og dans trenger ikke være din vei å fornemme denne friheten på. Du må søke på din måte. Det vi vet er at rytmer og bevegelse alltid har vært brukt for å sette mennesker i transe hvor helbredelse skjer...Vi trenger ikke være verdensmestre, bare finne vår måte....

Frihet kan være så mangt i hver enkelt av oss. Det jeg brenner for er å løsrive seg fra samfunnet sine låser. Med skrekk og gru ser jeg hvordan mennesker blir mer roboter enn kjærlighetsfulle vesener. I min jobb som energiarbeider er dette noen ganger vanskelig å akseptere, men jeg må. Så gjør jeg så godt jeg kan: VÆRE ET GODT EKSEMPEL! Vi har mye frihet her i Norge enn andre land, takk Gud for det. Men på en annen måte blir mennesker i dette landet mer og mer "kalde" og verdiene forandrer seg, går i gal retning. Dette gir ikke frihet.... Når jeg sier at vi alle har krav på å føle frihet så betyr det også at alle har eget ansvar med å finne den.... <3


....I en hverdag som jeg har trenger jeg hele tiden å gi slipp. Om jeg ikke gjør det kommer ubalanser og lidelser i meg. Min hverdag er litt annerledes enn mange andre sin. Jeg kan ikke dele dette med så mange heller og tilværelsen kan være ganske så ensom til tider. Jeg har naturen, den er min aller beste venn. Her er det en deilig energiutveksling som gir meg forståelse og klarhet i hvorfor alt er som det er. Jeg kunne jo som mange andre oversett mine egne behov, dyttet alt det tunge under overflaten og latt som ingenting. Vel, nei - det tror jeg overhodet ikke på. Jeg synes at alle skal tørre å gå sin vei, med sin sannhet, uansett. Det får meg til å tenke på hvor mange som overser seg selv, som har glemt hvordan det er å gjøre seg selv glad, elske seg selv som den aller beste venn, ta de forandringene som kreves.... Det er så viktig å velge riktig!!! Alt annet er feigt, feigt, feigt. Møter så mange som sier de vil noe annet, men som ikke klarer å ta de grepene...blir så fortvilet på deres vegne da jeg ser hva som gjør de syke... Ber til universet at alle får den styrken de trenger til å gå sin rette vei slik at de fylles med kjærlighet, glede og livskraft


Å være positiv er også viktig! Det er noe som heter GLEDENS KRAFT! Ja, den er herlig <3 Det eller de som gjør deg glad, så hjertet bobler over av livsglede og kraft, det må tas vare på så langt du har mulighet! Latter, vakker musikk, farger, lukter, naturen, gode bøker, en god kopp kaffe, te, gode samtaler, elske, nyte hverandre....Vi kan alt det!

La det bli kveldens siste ord :) Nå må jeg jobbe med dagen og klienter i morgen. En sterk husrens står også på agendaen som jeg tenkte å dele med dere senere ;)

En vakker, vakker kveld videre og gjør noe som hjelper deg til å gi slipp og igjen kunne kjenne på friheten! Lys, Vilde

xxx